Gården videre — riktig.

Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelsloven. Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven.

Odelsrett er de odelsberettigedes rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta. Odelsretten kan også brukes hvis noen med dårligere odelsprioritet enn deg overtar gården. For å bruke odelsrett må du gå til odelsløsningssak ved tingretten der eiendommen ligger. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna) til eieren av odlingsjord eller odelsjord har til å kreve å få arve eiendommen udelt når eieren dør. Denne retten kan bare brukes på dødsboskiftet, ikke ellers. Prioriteten mellom livsarvingene avgjør hvem av dem som kan bruke åsetesretten. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Fra 1. januar 2014 er det bare to grupper som har odelsrett til en gård:

– Barn av en som har eid odelsgården. Det kan være barna til dagens eier og til tidligere eiere.

– Barnebarna til dagens eier.

Dette betyr at nevøene og niesene til den som eier gården ikke lenger har odelsrett. De kan dermed ikke ta gården på odel hvis den blir solgt ut av slekta.

Overgangsregel

Dersom det har ”blitt høve” – oppstått anledning – til å bruke odelsrett før 1. januar 2014, så skal de gamle reglene gjelde. Det betyr at de gamle reglene gjelder hvis gården blir solgt før 1. januar 2014. Da kan nieser og nevøer også bruke odelsretten. Det er nok at det er inngått en avtale om å selge gården (muntlig eller skriftlig). Det er ikke nødvendig at avtalen har blitt tinglyst, se odelsloven § 60. Hvis eieren av en odelsgård dør før 1. januar 2014 gjelder også de gamle reglene.

For alle gårder som selges eller arves fra og med 1. januar 2014 gjelder de nye reglene. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eid eiendommen i 20 år.

Arealkravene

Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Fra 1. september 2017 ble arealgrensen hevet 25 dekar til 35 dekar. Dette er rene arealgrenser. Har eiendommen for lite jord eller skog, så kan den aldri bli odelseiendom.

Det registreres i Gårdskart hvor mye jord og skog en eiendom har. Du kan selv sjekke det på http://gardskart.nibio.no/, dersom du kjenner gårds- og bruksnummer på eiendommen. Du kan også spørre kommunen.

Fulldyrka jord er definert som ”jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying”. Overflatedyrka jord er ”jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig”.

Normalt er registreringen i Gårdskart oppdatert. Likevel kan det bli konflikt om hvor mye fulldyrka og overflatedyrka jord eller hvor mye produktiv skog en eiendom har. Gårdskart er ikke bindende, og er man uenige, må eiendommen av og til måles opp på nytt. Det er domstolene som har siste ord og kan avgjøre om en eiendom kan odles eller om den fortsatt er odelsgård og kan løses på odel.

For å få vite om en eiendom kan odles, kan man gå til tingretten og få avgjort spørsmålet ved odelsskjønn. Det er en spesiell type rettssak. Gjelder konflikten odelsgårder, avgjør tingretten om eiendommen er stort nok og kan løses på odel når noen går til odelsløsningssak.

Kommunen har ikke myndighet til å avgjøre noe om odelsretten på en gård.

Fra odlingsjord til odelsjord.

Når førstemann i en slekt kjøper en eiendom som kan odles, begynner odelshevdstiden på 20 år. Da kalles gården odlingsjord. Etter 20 år har eiendommen blitt odelsjord – altså en odelsgård. På odlingsjord er det bare åsetesrett, mens på odelsjord er det både åsetes- og odelsrett.

Når arealgrensene endrer seg – og gården ikke lenger er stor nok

Arealgrensene i odelsloven har blitt hevet flere ganger. Når loven er endret kan det hende odelsgården hadde nok areal etter de gamle reglene, men er for liten etter de nye reglene. Da faller odelen på eiendommen bort den dagen de nye reglene begynner å gjelde. Hvis gården har blitt solgt eller arvet rett før lovendringene, kan man normalt bruke de gamle reglene for å gjennomføre odelsløsning fra den som har kjøpt eller arvet gården. Deretter faller odelen bort. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no

Odler

Den som eier gården når odelshevdstiden på 20 år er ute, blir odler. Normalt er det samme person som har eid gården i alle 20 årene, men det kan også legges sammen tid når eiendommen går fra foreldre til barn i generasjonsskifte. Odleren får odelsrett til eiendommen.

Andre odelsberettigede

Odleren etterkommere får også odelsrett til gården, men de må ha en viss nærhet til eierne av gården.

Du har odelsrett hvis du er:

– Barn av en som eier eller har eid hele eiendommen med odel, eller

– Barnebarn av den som eier hele eiendommen med odel i dag.

Tidligere var odelskretsen større. Dette kan du lese om under fanen ”Endringer i odelsloven”

”Eid hele eiendommen med odel”

Dette er et krav om at eieren må både ha hatt odelsrett til gården og vært eneeier for at etterkommerne skal få odelsrett. Dersom søsken eier odelsgården sammen, får ikke barna deres odelsrett. Det er et unntak fra dette – hvis ektefeller eller samboere eier halvparten av eiendommen hver, får deres felles barn og barnebarn odelsrett.

Barnebarn av eieren

Barnebarn har odelsrett så lenge deres besteforeldre er eiere av gården. Hvis det blir et generasjonsskifte så mister noen av barnebarna odelsretten. For eksempel: Bestefar eier odelsgården og har to barn; Anne og Bjørn. Anne har to barn selv, og Bjørn har tre. Både Annes og Bjørns barn har odelsrett så lenge bestefar er eier. Når bestefar selger gården til Anne, så mister Bjørns barn odelsretten. Samtidig får Annes barnebarn odelsrett. Kilde: https://www.landbruksdirektoratet.no